Sandvika videregående skole og Handelshøyskolen BI

Sandvika videregående skole
Adressen er Elias Smiths vei 15. (Gårdsnr. 52, Bruksnr. 9)

Sandvika videregående skole ble opprettet 2005 etter at det siden 1999 hadde vært arbeidet med planer om en ny videregående skole i Sandvika. Det første skoleåret ble tilbragt i brakker ved Valler videregående skole.

Sandvika videregående skole flyttet i 2006 inn i Elias Smiths vei 15, lokalene til Handelshøyskolen BI, etter omfattende ombyggingsarbeider. Skolebygningen er på
omkring 19 000 kvadratmeter.

Det første året hadde Sandvika videregående skole 450 elever. Helse- og sosialfag ble overført fra Bleiker videregående skole med både elever og lærere, og fra Haug skole kom avgangskullet fra 2006 og fylte opp avdelingen for alternativ opplæring. Skoleåret 2018/2019 hadde skolen omkring 920 elever.

Utdanningsprogrammene (2022) er Helse og oppvekstfag, Medier og Kommunikasjon, Studiespesialisering, Tilrettelagt opplæring og Voksenopplæring.

I skolens åpningstid kan elevene både før og etter skoletid benytte musikkrom, foto- og lydstudio, filmrom og et velutstyrt treningsstudio.

Det er laget to videoer, video 1 og video 2, om skolen.

Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen BI holdt til i bygningene der Sandvika videregående skole ligger i dag.

Handelshøyskolen BI var i 2018 Norges største private læreinstitusjon og en av Europas største handelshøyskoler, med om lag 18 500 studenter.

Virksomheten har sin opprinnelse i Bedriftsøkonomisk Institutt AS, som ble etablert i Oslo 1. juni 1943 av Finn Øien og Jens Rosef. I 1969 ble virksomheten omdannet til en selveiende stiftelse, og dagstudiene fikk statsstøtte. BI flyttet til eget bygg i Hans Burums vei 30 på Nadderud (der Norges Toppidrettsgymnas ligger i dag) i 1979, og lanserte der sitt treårige revisorstudium.
I 1985 ble ti skoler samlet i BIs nasjonale høyskolenettverk, og skolen fikk rett til å tildele siviløkonomtittelen.

BI flyttet til egen bygning i Elias Smiths vei 15 i Sandvika i 1988. Bygningen ble oppfattet som et fysisk uttrykk for de forandringene institusjonen gjennomgikk på 1980-tallet. Organisert rundt en glassgate og med et moderne bibliotek sentralt plassert i bygningen, ble karakteren av en vitenskapelig høyskole fremhevet. Bygningen realiserte også tanken om mer rasjonell og effektiv undervisning med mange små og store auditorier.

Det første mastertilbudet ble startet i 1990, og det ble inngått partnerskapsavtaler med et tyvetall store bedrifter. Utdanningskonsernet BI vokste i perioden 1992–1994 gjennom oppkjøp og fusjoner med Norges Markedshøyskole, NILA Norsk institutt for ledelse og administrasjon, Oslo Handelshøyskole, Oslo Markedsføringshøyskole og Bankakademiet.

BI startet utdanning av studenter ved Fudan-universitetet i Shanghai, Kina i 1995. Samme år ble studiet Master of Management offentlig godkjent, mens skolen fikk rett til å tildele graden dr.oecon. i 1998. BI fusjonerte med Det Norske Shippingakademi og Norges Varehandelshøyskole (NVH) i år 2000. International School of Management i Litauen og BI Høyskolen for offentlig ledelse ble opprettet i 2001, mens Forsikringsakademiet ble fusjonert inn året etter.

Handelshøyskolen BI flyttet fra Sandvika til nytt bygg i Nydalen i Oslo i 2005. Bygningen i Sandvika ble overtatt av Sandvika videregående skole.

BI hadde tidligere flere lokalavdelinger, blant annet i Drammen, Kristiansand og Gjøvik, men konsentrerte virksomheten i Nydalen på 2010-tallet. I tillegg har BI avdelingene i Bergen, Trondheim og Stavanger.

I 2014 fikk BI tildelt den prestisjetunge AACSB-akkrediteringen, og BI oppnådde med dette status som en handelshøyskole med trippel akkreditering. BI var nå blitt en anerkjent internasjonal handelshøyskole.

Bindersen
Bindersen som sto utenfor skolen i Sandvika er angivelig verdens største binders. Monumentet ble donert til BI av binders-produsenten Mustad fabrikker i 1989. Anledningen var at det var 90 år siden Vaaler søkte sin patent, og monumentet ble satt opp for å markere jubileet for det man da trodde var hans oppfinnelse.
Johan Vaaler er feilaktig blitt tilskrevet æren for å ha oppfunnet bindersen. Han søkte patent på en lignende papirklemme i Tyskland i 1899 og fikk det innvilget i 1901. Samme år fikk han også patent i USA. Det var neppe kjent for Vaaler og norske forbrukere at en mer brukbar binders allerede var utviklet og markedsført i utlandet under varemerket «Gem». Vaalers klemme var mindre funksjonell på grunn av at den siste runden på ståltråden manglet, og den kom derfor aldri i produksjon. I ettertid har nordmenn skapt en nasjonal myte om bindersen som en norsk oppfinnelse, og myten har også funnet veien til internasjonal litteratur.

Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Sandvika videregående skole)

Lokalhistoriewiki (Om Handelshøyskolen BI)

Sandvika videregående skole

Handelshøyskolen BI

Wøllo, Knut (Red.). (2006). Sandvika. Fra tettsted til by − en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens vel

Wikipedia